Tilhørsle har rot i kollektiv identitet, delte ritualar og felles draumar. Ei felles identitet visar kva folk delar, ritualar får alle til å kjenne seg fysisk og kjenslemessig foreina. Ein kollektiv visjon er fylt med hendingar, kunstneriske uttrykk og tradisjonar som berørar alle. Me var fascinert av betydninga av manuelle tradisjonar i begge byane -å skape, fikse, lage, renovere - og deira fravær i offentleg rom. Begge byane har typisk arkitektur (vestnorsk trebebyggelse i Florø, etterkrigstidens rasjonelle planlegging og 50-tals arkitektur i Saint Nazaire) som i nokon tilfelle ikkje vert tatt godt vare på eller omfavna. Hovedtema i scenariet er den kollektive forvandlinga , gjennom arbeid og meirbruk av offentlege rom. Dette gav oss ideen til å skape sitteplassar som inviterar travle innbyggjarar til å senke tempoet, ta ei pause og nyte stunden. Inspirert av losen som førar båtar inn og ut av havna, tek dei urbane setane “Lamaneur” si form frå 50-talsarkitekturens slusehus.