Ideal Lab

Research through design program
2010-2017
Curation and design
Participation of 52 creative agents
Touring exhibition; Saint-Etienne, Paris, Saint-Nazaire in France and Oslo, Bergen and Florø in Norway

Funded by
Norwegian Arts Council
Bergensenstiftelsen
Norske Ambassaden i Paris
Institute Français
Sogn og Fjordane Fylkeskommune
Florø kommune
La Ville de Saint-Nazaire
Fjaler kommune

The Ideal Lab is a research through design program that relocates the meaning of design to a social environment in mutation. In collaboration with research, arts, science, sociology, and industry the Ideal Lab’s goal is to define upcoming needs, provide human results and realise future scenarios through tangible products and processes. By themed cycles of one year, selected Agents are invited to exchange visions, thoughts and co-produce meaningful results.

Since 2010, four themes was developed in collaboration with 52 selected creative Agents and eleven public workshops where held. The results have received four international design awards and have been presented at 21 biennials, exhibitions, festivals and conferences around Europe.

Methods
Ideal Lab work thematically, investigative and process-oriented, and not towards a beforehand defined product / result. The process is structured by a given number regular “agents” is invited in the project, each with their expertise. It’s the agents who, in collaboration with users and the environment, select which areas to investigate further in the project, which proposes what direction and towards what goal / result one should work.

Agents
Agents with different professional backgrounds, are invited to take part in and develop a scenario that can create meaningful results within the chosen theme. By the choice of agents the goal is to ensure that one obtains the broad expertise. It is of crucial importance that the agents complement each other and share common basic values: ethics, search for meaning, critical thinking, confidence in the other agents and the right to doubt and acceptance of conflicting results. The agents creates results individually or in collaboration with others.

Longer Participation
with Auger & Loizeau, Charlotte Grum, Ola Hovland, Mathieu Lehanneur, Erwin Olaf, Ralston Bau, Ambra Trotto.
Precious Food
with Siri Berqvam, Marc Bretillot, Julien Dossier, Bertrand Duplat, Runa Klock, Constance Gaard Kristiansen,
Anthony Quinn, Ralston Bau, John Thackara, Jo Zarth.
Empathic Home
with Christophe Berdaguer & Marie Péjus, Cecilie Haaland, Christian Lodegaard, Jeff Pedersen & Idun Losnegård,
Miyuki Inoue, Rainer Rosegger, Ralston Bau.
Replanted Identity
with David Brognon & Stéphanie Rollin, Pierre Dubourg, Laurent Chambon, Ralston Bau, Signe Solberg, Anne Lise Stenseth,
Vera & Kyte, Mélanie Buatois, Les M Studio, Margit Seland, Øyvind Wyller.

All other content of Ideal Lab is available on its dedicated website.

Delta lengre

Befolkninga eldast og har lengre aktive liv, grunna forbetra helse. Mennesker kan, frå ei viss alder, verte utestengde frå samfunnet så vel som frå eit økonomisk standpunkt. I dette prosjektet spør me: “Korleis kan me involvere den eldre generasjon lengre i samfunnet?”. For å kunne svare på dette utvikla vi prosjektet “Delta Lengre”. Ein kvar person med eit friskt sinn har også ei kreativ sjel, som tyder at alle er skikka til å påvirke omgjevnadene sine så fremt ein har tekniske verktøy og kompetansen til å bruke det for å kunne forme ein idé. Eldre borgarar har ofte verken tilgang eller kunnskap til å ta i bruk digitale verktøy og grunna dette vert dei fort ignorerte i ein kreativ prosess. Dei fleste eldre og pensjonister ynskjer å ta del i utviklinga av samfunnet sitt. Ved å ignorere dei skapar vi dypare kløftar mellom generasjonar og tapar moglegheiter for å utvikle betre systemar som kan dra nytte av deira kunnskap og livserfaring.
Den eldre generasjon er snart større enn den arbeidsaktive generasjonen. Etter eit liv med hardt arbeid, utan erfaring med moderne kommunikasjonsverktøy, kan motiverte eldre verte isolerte og kunnskap som kan være dyrebar for eit samfunn går tapt.

Precious Food

"Our food is shipped all around the globe before it arrives at its final destination. We can eat the food we want in the quantity we like all year round." But do you know who is producing, with sustainable values, in your region? Every day our civilization increases its records of production, but also its wasting. While we produce too much, the third world has a food insufficiency. Each culture has its own food habits, resources and usages. For these reasons we do not manage food in the same way. In this context history plays an important role because it explains these food habits and uses in culture. The globalisation of food management world wide has created enormous gaps between the energy supplied to produce food and the end results as food is going through all the supply chains.
John Thackara wrote in his book “In the bubble” that to produce one kilogram of rice, 4.000 litres of water is needed, while you need 13.000 litres for one kilogram of meat. To empathise food experience and relocation, movements such as “Slow Food” are working to defend biodiversity in our food supply, spread taste education and connect producers of excellent foods with co-producers through events and initiatives. Slow Food believes the enjoyment of excellent food and drink should be combined with efforts to save the countless traditional grains, vegetables, fruits, animal breeds and food products that are disappearing due to the prevalence of convenience food and industrial agribusiness. With the Precious Food program, we wish to make a precise statement about food management, from production and distribution to the supply chain. The goal is to come up with alternative scenarios and generate tangible new solutions following new social behaviours to reduce the impact of our growing food need without taking away the pleasant experience of our daily food consumption. How could we eat better and healthier, for us and for the planet we extract these treasures from? Personalities from all around Europe with complementary backgrounds investigated the fact that humanity has this very relevant problem to solve towards our food consumption and its management on earth. They collaborated not only to generate relevant interrogations, but also came up with tangible new solutions, systems and creations that tell our desire to change to a large audience. Precious Food works through three scenarios: “Grow, Transform, Eat”. In these scenarios, the participants set their focus on local knowledge and knowledge transfer within the main theme Precious Food. While working on various projects in each scenario, at least one or more of the projects did focus on local structures and necessities. The focus allows participants from outside Norway to get an impression of local customs and increased the dialogue around food amongst participants. This dialogue, along with the exchange process, developed the impulses and knowledge further in both ways.

  • The waste of food is growing because of a heavy supply chain, based on a worldwide scale, with quality of taste and nutrition deteriorating.
  • The sad statement that up to 35% of food is wasted has to be solved with concrete, small and big, new scenarios to lower this percentage.

    “Precious food” is a fertile title for a research through design program. It hints at the value of a vital ingredient, currently perceived as a commoditised energy intake. It opens the field of innovation and new sources of value creation in relation to the food chain. Over 20 engaged professionals, designers, chefs, students, engineers, artists, farmers, industrials, took a relevant place with their energy, motivation, creativity and empathy towards our food during 2011 and 2012.

Identitet i bevegelse

Identitet er bokstavleg talt, kva som gjer oss identiske med andre. Den er viktig for å danne eit fellesskap; visst det så er religiøs, nasjonalitet, lokal, seksuell, radikal eller kunstnarisk tillhørigheit. Det som gjer identitet interessant er miksen av dei forskjellege identitetar som er unike for kvar og ein av oss, og kan liknar på ei verktøykasse. Alle leitar i si eigen, for å finne den identitet som er nyttig for ein på det gitte tidspunkt. Det tillet oss til å finne likskap med andre menneskjer og skape kontakt, ein identifisert fellesskap, sjølv om den kun er flyktig og kortvarig. Nokon kan nytte identiteten sin for å ekskludere, men den som reiser veit at det er meir nyttig å nytte identiteten som inkluderer. Sosialisering med ukjende menneskjer handlar om å finne «identitetens omkrets» der vi kan kommunisere.

Det prospektive design programmet Ideal Lab har utforska temaet identitet, “identitet i bevegelse”, i den spesifikke urbane konteksten Micropolis. Ettersom dei fleste stader har både faste busette som er urinnbyggarar og tilflyttarar, blir ein inkluderande lokal identitet viktig for å skape eit lukkeleg og velståande lokalsamfunn på. Tema identitet, har blitt høgst aktuelt siden dei tradisjonelle landegrensene forsvinn. Å vere ein bestemt nasjonalitet som einaste tilhøyrigheit er ikkje lenger nok. Menneskjer er meir og meir knytt til kvarandre, over geografiske og språklige grenser, slik at å velje rett identitet til det rette tidspunktet blir vesentleg for å forsterke relasjonar. Vi bur sjeldnare der vi blei født eller der våre forfedre kom ifrå. Menneskjer migrerer til byane, og befolkninga, betre utdanna enn nokon gong, kan velje kvar og korleis ein ynskjer å leve. Å hjelpe menneskjer til å generere identitetar som tillet dei å enkelt få kontakt med andre er ikkje lengre ein luksus, men eit felles behov.

Ein vellukka lokal identitet er eit møtepunkt for det beste i oss. Staden sine fysiske særegenheta møter historia til plassen og menneskja som bur der, samstundes som det gjev rom for dei som enda ikkje har flytta dit, dei som kun drar forbi, og dei som ynskjer å busette seg der for godt. Suksessen til ein lokal identitet er ein dagleg kollektiv praksis, eit begjærleg gjenstand, noko unikt og enkelt, opent nok til å omfatte eit fleirtal menneskje, med ein definisjon som er restriktiv nok for å ikkje miste styrka si. Leite etter identitet er søkjen etter det som samlar eit folk, kva førar dei saman, gjennom kva som er identisk for alle.
Ideal Lab har invitert franske og norske kreative Agentar til å fordjupe seg i to unike stader, Florø og Saint-Nazaire, begge vakre, i krise, i transformasjon, med likeheiter og forskjellege. Kollektivt og individuelt studerte og observerte Agenta desse Mikropolis, for å projisere ein ny versjon av den lokale identiteta i kunstverk og gjenstandar, alle vektorar av ein “identitet i bevegelse”.

Folk i St Nazaire

Gjennom prosessen vert vi kjend med innbyggarar og deltakarar over fleire veker, frå vår temporære lokalisering i ei tom kafé. Vi ynskjer å lære dei å kjenne for å skape ein empatisk dialog og samle historiar relatert til deira identitet og by. Under 2.verdskrig vart byen hard ramma og gjekk nesten tapt. Byens havn husar eit sårt minne frå denne tida; ein enorm ubåtbase i betong, kostnadane med å fjerne den er enorme. Innsikt og kunnskap vi har samla antydar at bysentrumet i Saint-Nazaire vart flytta frå havna etter krigen, for å vende ryggen til dei vonde minnane. Det nye bysentrumet saknar navn men er omgitt av nabolag med kjærlige kallenavn. Likevel utgjer havna byens kjerne og er kobla til verdiane og essensen byen er bygd på: havet. Vi valde å fokusere på felles identitet og skape eit nytt kollektiv minne og stoltheit med utgangspunkt i havna sine trygge voktarar; losane, eller the Lamaneurs på fransk.

Dalingane

Eit rom er ikkje noko, men eit sett av forhold mellom ting
(Henri Lefebvre, produksjonen av rom 1974).

Denne verkstaden er inspirert av ein psyko-geografisk metode, utvikla av organisasjonen Situationist International, som kjem frå ei samansmelting av fleire kunstneriske gruppar. Organisasjonen var aktiv frå 1957 til 1972, og meinte tydelig at det var folket som brukte byen som skapte den. Kvardagsliv blei sentrum for deira oppmerksomhet, med ynskje om å forstå korleis folk gav meining til byen. Situationistane utforska potensiala som ikkje er synlege i byens materielle strukturar ved å studere dei emosjonelle og atferdsmessige effektane av bystrukturen. Verkstedet er også inspirert av boka Soft City, av Jonathan Raban. Her seier Raban at vår eigen by er konstruert av personlege erfaringar og minner - det vil sei, min by er annleis enn din! Det er assosiasjonar og relasjonar til stader som skapar tryggleik og identitet i byen - meir enn fysisk gatebelysning og skilt. Frå dette perspektivet kan byen eller bygda sjåst som ei scene, ei unik og privat røyndom konstruert av personlege stiar og forteljingar. Om vi ynskjer å verte kjent med ein by og dens moglegheiter, må vi grave inn i byens sosiale tekst. Deltaking er å delta i bygginga av verkelegheita. I to dagar vart ei gruppe av Dalingar invitert til å rekonstruere eller samle sine eigne by-bildar. Dei bidro til ei kartlegging av Dale som vart forankra i personlege liv og erfaringar i staden for funksjonar, strukturar og institusjonar. Det er ikkje berre ein versjon av Dale, men hundrevis!

Å utforske og inkludere dei mange individuelle versjonane av bygda skapar eit meir gyldig og rikt bilde av Dale. Korleis byen fungerar og kva den betyr for borgarane, informerar og kvalifiserar byplanlegginga og design av produkter. Relasjons-estetikk er ein kunstform kor det sosiale eller relasjonsutvekslinga er det primære fokuset. Den psyko-geografiske verkstaden i Dale skal forstås i desse termer; Målet med verkstaden er å samle og veve saman dei eldres relasjonar til byen. Verkstaden presenterer ei alternativ forståing av dei erfarne eigenskapane til Dale. Verkstaden kan sjåast som ein brukerorientert utforsking av dei eldre borgarane si subjektive mentale bilete, ein nedanfrå-og-opp tilnærming til å forstå bylivet. Verkstaden understrekar betydninga av subjektive registreringar, korleis desse kan utførast og seinare brukast på ulike måtar. Kartleggingsmetoden tek utgangspunkt i folks bruk og forståing av byen, heller enn den fysiske utsjånaden av den. Ved å invitere dei eldste til å beskrive deira by- og boligmiljø i ulike termar og alternative aspektar, kjem den "myke" versjonen av Dale fram. Ved å visualisere og fysisk kartlegge betydningar, minnar og sensoriske opplevingar fekk vi eit innblikk i Dales plastiske natur, avdekke potensialet for å utvikle leveområdar som betyr noko - nært knytta til deltakarane og dei som bur der. Å skifte mellom individuelle, par og gruppe-oppgåver, mellom å tenkje, dele, diskutere, godta, gå og føle seg, skapar ein aktiv deltaking som igjen styrkar den sosiale teksturen i byen.

Kva om den subjektive sia av klimatiske kvaliteter vart tekne i betraktning under utforming og planlegging av infrastruktur i byen? Kva om fleire personlege forteljingar vart samla inn og vist på skilt eller lydstasjoner over heile byen? ideallab-lp.blogspot.com Det ville gje eit fysisk uttrykk for dei usynlege sosiale relasjonane Dale er laga av. Den uformelle myke sida av byen ville vore meir åpen og invitere til eit større oppleving av tilhørighet. Ville det forme ein meir menneskeleg by?

Emosjonell kartlegging

For å kartlegge den kvalitative opplevinga av bylivet, vandra ein gruppe eldre gjennom byen, registrerar og identifisere områder som er lada med kjensler. Resultatet gir innsikt i personlige forteljingar knytta til kvart hjørne av Dale, noko som synliggjer at ein stad kan ha mange ulike betydningar knytta til den. Det vil seie, ein stad er ein plass vevd saman av spor frå individuell interaksjon. Nummererte merkar er klistra på bygg og kommuniserar til forbipasserande at dette er ein spesiell stad, ein stad av betydning. Stadene og forteljingane er lagt på ein blogg for andre å kommentere. ideallab-lp.blogspot.com

Identifisere klimatiske kvalitetar

Varme, kulde, tørke, fukt, lys, mørke, vind og ro er alle klimatiske kvalitetar i det menneskelege miljøet. Vår psykologiske oppfatning har innverknad på subjektive faktorar som minne, erfaring, preferanse osv som gjer oppfatninga av stader til ein svært individuell sak. Verkstaden utforskar kva for klimatiske kvaliteter som vert opplevd i Dale. For å skape personlege visualiseringar av særskilde klimatiske egenskapar nyttast engangskamera som verktøy. Resultatet av dagen er situasjonsbunden og individuelle observasjoner utgjer saman ei skildring av kva klimatiske kvaliteter som blir opplevd i Dale. Denne informasjonen er lagt på bloggen, så vel som prøver av kvar enkelt visualisering av spesifikke eigenskaper. Målet er å skapa eit refleksjonsgrunnlag og vidare sosial utveksling. Det er eit kvalitativt perspektiv som kan utviklast vidare ved å inkludere fleire mennesker og stader. Som eit eksempel er det interessant å reflektere over kor vidt ei gruppe kvinner ville oppfatte dei same egenskapane som mennene gjorde, det vil seie - om ei kjønnsforskjell eksisterer i å oppleve og evaluere klimatiske kvaliteter.

Tøyen folk

Etter at man har opplevd å høre til ein stad vil ein søkja å finne ei fornya kjensle av fellesskap dit ein flyttar. Vi hadde ein omfattende prosess, i fleire veker levde vi på Tøyen. Her møtte vi innbyggjarar og dei som er interesserte i området, for å oppleve, observere og være ein del av deira liv og ritualer, for å identifisera innsikt og kva som er følelsesmessig motivasjon for dei og skapar ei sterkare kjensle av tilhørighet til Tøyen. Deep dive & scenarios var ein verkstad kor designarar og lokalbefolkninga møttes, utvikle idear og forma scenarier saman. I samarbeid med Gabriele Ferri, PhD, UvA vart “urbane spill-metodar/urban gaming” brukt til å binde saman lokalsamfunnet på Tøyen og definere ein lokal identitet. Scenariene som vart oppretta blei forma og visualisert i ein praktisk verkstad, der vi laga prototypar i lag med det lokale skaparkollektivet “Fellesverkstedet”.

Felles grunn

Identitet, som betyr å ha noko til felles, kan berre opprettast gjennom å dele. Når det er sagt, å dele er ikkje alltid lett når innbyggjarane allereie har sine vanar og sosiale nettverk, medan nykommerne ikkje kjenner alle reglene. Vellykka deling vert innleda/fordra av personlege valg av kva som er viktig, slik ein kokk velger ingredienser eller en DJ velger songar. Deling blir ein måte å utvikle og forbedre seg på når det å dele er gjensidig. Kvar person tenkjer på kva som er viktig for seg, deler det og setter pris på opplevelsen og den andre sitt utvalg. I Tøyen synest deling å vere naturleg, og dei fleste synes å være ivrige etter å bidra. Utarbeidelsen av fordelaktige forhold for deling er det som inspirerte oss. Tøyens offentlige parker og torg er viktige i eit nabolag der dei fleste innbyggjarane bur i boligblokker. På grunn av nordiske værforhold er utandørs aktivitetar vanskelige å planlegge, og uteområdene kan opplevast som utrygge i dei mørke vintermånadane. Dei tre høgblokkene på Tøyen Torg, med sine flytande tak, utgjer eit ikonisk bakteppe med utsikt over heile Tøyen. Blokkene sin grove form inspirerte "Tøyen roofs" som på gatenivå skapar felles og permanente utendørsarealer, gjer sosiale aktiviteter mogleg og slepp inn sollys på ein overskya dag. Prosjektet tar sikte på å gjenvinne det offentlege rommet og gjere det brukbart for felles aktivitetar til alle døgnets tider.

Å sense Dale

Oppdraget økar kunnskapsoverføring mellom generasjonar. Vi granskar og studerar ulike måtar å inkludere senioren sine kunnskapar og kompetanse. Saman med dei eldre deltakarane koblar studioet deira kunnskap til moderne design og materielle aspekter. Som resultat av prosessen i “Delta Lengre” vart eit nytt type belysningsscenario utvikla, inspirert av folks behov i små bygder i nord.

Tilpasse

Integration is a process in which one maintains individuality while adapting to stay relevant and alive. In the case of migration, it is to make space for the new without losing the familiar, both for the welcoming society as well as for the migrant. For cities, it means becoming more attractive while staying unique. Adaptation is a dialectic movement between transformation and conservation. Florø and Saint-Nazaire alike depend on their industrial activity to survive economically, and therefore on the know-how of their working migrants. But to keep being attractive to skilled migrants, the two cities need to adapt while being faithful to what makes them unique. In both cities, adaptation is not only human and economic, it is also an essential feature of their geography, of the ocean and its tide, the ever changing weather, the uninterrupted movement of people, objects, and elements.

The climate of the Northern sea with its extreme weather has inspired us the “Storm” vases that bend the flowers like the coastal pine that adapt to the wind and find its place in a horizontal position.

Share

Identity (“ having something identical “) can only be created through the act of sharing. That said, sharing is not always easy when natives already have their habits and social networks, while the newcomers do not know all the rules. Successful sharing is preceded by a personal selection of what is really important, like a chef selecting ingredients or a DJ selecting songs. Sharing becomes a way to progress and improve when it goes both ways. Each person thinks about what is important to them, shares it, and enjoys the experience and the selections of others.
In Florø, like in Saint-Nazaire, sharing seems to be a delicate operation even though we realised that in good conditions everyone is eager to contribute. The preparation of conducive conditions for sharing is what inspired us.

Tilhørsle

Tilhørsle har rot i kollektiv identitet, delte ritualar og felles draumar. Ei felles identitet visar kva folk delar, ritualar får alle til å kjenne seg fysisk og kjenslemessig foreina. Ein kollektiv visjon er fylt med hendingar, kunstneriske uttrykk og tradisjonar som berørar alle. Me var fascinert av betydninga av manuelle tradisjonar i begge byane -å skape, fikse, lage, renovere - og deira fravær i offentleg rom. Begge byane har typisk arkitektur (vestnorsk trebebyggelse i Florø, etterkrigstidens rasjonelle planlegging og 50-tals arkitektur i Saint Nazaire) som i nokon tilfelle ikkje vert tatt godt vare på eller omfavna. Hovedtema i scenariet er den kollektive forvandlinga , gjennom arbeid og meirbruk av offentlege rom. Dette gav oss ideen til å skape sitteplassar som inviterar travle innbyggjarar til å senke tempoet, ta ei pause og nyte stunden. Inspirert av losen som førar båtar inn og ut av havna, tek dei urbane setane “Lamaneur” si form frå 50-talsarkitekturens slusehus.

Shroom

Shroom er ein utandørs lysarmatur og møbelserie som reagerar på rørsle. Idèen bak Shroom kjem frå eit samarbeid med innbyggjarane i ei lita norsk bygd og deira minner knytta til fysiske stader. “Vi hadde eit ynskje om å skape ei lampe som kan relaterast til livet og behova i nordiske byar, nært naturen og med lange mørke vinterkveldar. Det fantastiske lyset frå stjernar og nordlyset vert påverka av offentleg belysning i byane, derfor gav det mening å skape eit lysarmatur som kun lysar heilt opp ved behov”. Lyset dimmast ned til 10% styrke dersom det ikkje er bevegelse i nærleiken av lampa, når nokon passerer vil lyset mjukt auke til full styrke og lyse opp stien. Funksjonen er både energibesparande og forårsakar lågare lys-forurening. Serien består av Giant gatelykt, Just pullert, Big og Little krakkar, saman utgjer dei ein liten skog av magiske soppar.

Svele

Svele vart til i 2015 då Ideal Lab jobba med temaet “Replanted Identity”. Vi starta prosessen med å invitere Florøs lokalbefolkning med ulik bakgrunn til å samlast rundt eit måltid og ei samtale om identitet, kor deltakarane tok med heimelaga fingermat. Med rot i vestnorsk kultur vart det naturleg for “Florøværingar” å by på Svele. Dei med polsk bakgrunn hadde med seg Kiefies, ei halvmåneforma kjeks. Gjestfridomen var rørande og erfaringa vekte eit gryande ønske om å skape eit objekt dedikert til denne opplevinga.

Både Svele og Kiefies har formar som minner om månens ulike fasar. Med utgangspunkt i den flate sirkulære forma skapte vi to serveringsfat som fekk navnet Svele, oppkalt etter den vestnorske tradisjonelle pannekaka. Målet var å skape eit elegant og inviterande uttrykk i ei form med åpen bevegelse. Svele er ei åpen hånd som stolt reflekterar arv og tradisjonar i Florø. Den enorme krafta og dramaturgien i kystlandskapet vert illustrert i kontrasten mellom styrken i det blanke stålet og ei uforventa tynn og bøyd form. Svele svever over bordflata og speilar omgjevnaden i si blanke overflate.
Svele ble kjøpt inn til den permanente samlinga i Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Les Lamaneurs

Lamaneurs er urbane møblar som inviterar innbyggjarar til å senke tempoet og glede seg over byen sin. I likskap med losen som førar båtane trygt i havn, tek møblane vare på folk. Formane er henta frå slusehusa, med avrunda front for betre oversikt. Metall- og tremateriala vart henta frå skipsbyggar-faget vi samarbeida med i produksjonen. Serien inkluderer fire versjonar av Lamaneurs-sittemøblar, kvar med si eige haldning og inspirasjon frå eit rituale; Lunch Break, Coffee Break, Long Watch og Short Nap. I 2018 ble Lamaneurs kjøpt inn til den permanente samlinga Sogn og Fjordane Contemporary Art fund.

Storm

Both immaterial and material adaptation gives new shape to the existing. We wanted to illustrate this in the Storm vases. Our first idea was to make these vases out of bended steel pipes, inspired by the local oil based industry, which is sustaining the local community of Florø. From a shipbuilding culture, Florø have had to learn how to be proud of working with pipes. Great strength is used to bend these to adapt them to the need of their usage. In the case of the Storm vases, it is the flowers that are taking the shape of bended glass.

Tøyen roofs

“Tøyen roofs” tilbyr Tøyens innbyggjarar felles uterom som for tida mangler i bydelen: steder å samlast og ha aktiviteter, som for eksempel salg og deling i det offentlege rom. Beplanta tak med søyler i ulike tjukkelser, som trestammar i ein skog, lyser opp parker og torg i ein mørk vinter og skapar vern på regnfulle dagar. Grovt som det kreative samfunnet og den brutalistiske arkitekturen i dette Oslo-området, er “Tøyen roofs” ein familie av installasjoner, urban belysning og møblar i lakkert stål. Inspirert av Tøyens særegenheter og tradisjonar; Tøyen Festival Roof, Tøyen Sunshine (urban lighting), Tøyen Market Roof og Tøyen Water.

Kontekst

The Irregular Notes is a newsletter sharing the Ralston Bau studio research and
interventions. It is, as the name says, sent out irregularly two to four times per year.

We take our General Data Protection Regulation (GDPR) obligations seriously
and strive to ensure that your personal data is securely held at all times.
We do not use cookies and will never disclose your information to third parties
and use your email address only for sending the Irregular Notes.

powered by TinyLetter