Ideal Lab

Research through design program
2010-2017
51 creative agents
21 international participations

The Ideal Lab is a research through design program that relocates the meaning of design to a social environment in mutation. In collaboration with research, arts, science, sociology, and industry the Ideal Lab’s goal is to define upcoming needs, provide human results and realise future scenarios through tangible products and processes. By themed cycles of one year, selected Agents are invited to exchange visions, thoughts and co-produce meaningful results.

Since 2010, four themes have been developed in collaboration with 51 creative Agents and eleven public workshops where held. The results have received four international design awards and have been presented at 21 biennials, exhibitions, festivals and conferences around Europe.

Methods
Ideal Lab work thematically, investigative and process-oriented, and not towards a beforehand defined product / result. The process is structured by a given number regular “agents” is invited in the project, each with their expertise. It’s the agents who, in collaboration with users and the environment, select which areas to investigate further in the project, which proposes what direction and towards what goal / result one should work.

Agents
Agents with different professional backgrounds, are invited to take part in and develop a scenario that can create meaningful results within the chosen theme. By the choice of agents the goal is to ensure that one obtains the broad expertise. It is of crucial importance that the agents complement each other and share common basic values: ethics, search for meaning, critical thinking, confidence in the other agents and the right to doubt and acceptance of conflicting results. The agents creates results individually or in collaboration with others.

Longer Participation
with Auger & Loizeau, Charlotte Grum, Ola Hovland, Mathieu Lehanneur, Erwin Olaf, Ralston Bau, Ambra Trotto.
Precious Food
with Siri Berqvam, Marc Bretillot, Julien Dossier, Bertrand Duplat, Runa Klock, Constance Gaard Kristiansen,
Anthony Quinn, Ralston Bau, John Thackara, Jo Zarth.
Empathic Home
with Christophe Berdaguer & Marie Péjus, Cecilie Haaland, Christian Lodegaard, Jeff Pedersen & Idun Losnegård,
Miyuki Inoue, Rainer Rosegger, Ralston Bau.
Replanted Identity
with David Brognon & Stéphanie Rollin, Pierre Dubourg, Laurent Chambon, Ralston Bau, Signe Solberg, Anne Lise Stenseth,
Vera & Kyte, Mélanie Buatois, Les M Studio, Margit Seland, Øyvind Wyller.

All other content of Ideal Lab is available on its dedicated website.

Longer participation

The population is aging and have longer active lives through improved health. From a certain age, humans can be left outside the community as well as from an economic standpoint. In this program, we ask: “How can we make the older generation participate longer in the community?”. In order to give an answer to this, we developed the program: “Participate longer”. Each person which has a “normal functioning” mind, also has a creative soul. This means that anyone is able to influence the society, assuming that they have the technical aides and the competence to use these tools to materialise their ideas. Elder citizens do not always have these aides nor the skills to use them, due to this they are often ignored during a creative process. Even more the main part of the senior would be in touch with technology (a survey show that between September 2008 and March 2009 the 55-65 year old users grew more than 550%). By ignoring them, we create a deeper generational gaps and lose opportunities to develop better systems and profit from of their knowledge and life experiences.

The elder population is beginning to be bigger than the present working generation. After a life of working, and without experience of using modern communication tools, motivated elders can get isolated. Valuable knowledge is lost, where as it could be useful for the society.

Precious Food

"Our food is shipped all around the globe before it arrives at its final destination. We can eat the food we want in the quantity we like all year round." But do you know who is producing, with sustainable values, in your region? Every day our civilization increases its records of production, but also its wasting. While we produce too much, the third world has a food insufficiency. Each culture has its own food habits, resources and usages. For these reasons we do not manage food in the same way. In this context history plays an important role because it explains these food habits and uses in culture. The globalisation of food management world wide has created enormous gaps between the energy supplied to produce food and the end results as food is going through all the supply chains.
John Thackara wrote in his book “In the bubble” that to produce one kilogram of rice, 4.000 litres of water is needed, while you need 13.000 litres for one kilogram of meat. To empathise food experience and relocation, movements such as “Slow Food” are working to defend biodiversity in our food supply, spread taste education and connect producers of excellent foods with co-producers through events and initiatives. Slow Food believes the enjoyment of excellent food and drink should be combined with efforts to save the countless traditional grains, vegetables, fruits, animal breeds and food products that are disappearing due to the prevalence of convenience food and industrial agribusiness. With the Precious Food program, we wish to make a precise statement about food management, from production and distribution to the supply chain. The goal is to come up with alternative scenarios and generate tangible new solutions following new social behaviours to reduce the impact of our growing food need without taking away the pleasant experience of our daily food consumption. How could we eat better and healthier, for us and for the planet we extract these treasures from? Personalities from all around Europe with complementary backgrounds investigated the fact that humanity has this very relevant problem to solve towards our food consumption and its management on earth. They collaborated not only to generate relevant interrogations, but also came up with tangible new solutions, systems and creations that tell our desire to change to a large audience. Precious Food works through three scenarios: “Grow, Transform, Eat”. In these scenarios, the participants set their focus on local knowledge and knowledge transfer within the main theme Precious Food. While working on various projects in each scenario, at least one or more of the projects did focus on local structures and necessities. The focus allows participants from outside Norway to get an impression of local customs and increased the dialogue around food amongst participants. This dialogue, along with the exchange process, developed the impulses and knowledge further in both ways.

  • The waste of food is growing because of a heavy supply chain, based on a worldwide scale, with quality of taste and nutrition deteriorating.
  • The sad statement that up to 35% of food is wasted has to be solved with concrete, small and big, new scenarios to lower this percentage.

    “Precious food” is a fertile title for a research through design program. It hints at the value of a vital ingredient, currently perceived as a commoditised energy intake. It opens the field of innovation and new sources of value creation in relation to the food chain. Over 20 engaged professionals, designers, chefs, students, engineers, artists, farmers, industrials, took a relevant place with their energy, motivation, creativity and empathy towards our food during 2011 and 2012.

Identitet i bevegelse

Identitet er bokstavleg talt, kva som gjer oss identiske med andre. Den er viktig for å danne eit fellesskap; visst det så er religiøs, nasjonalitet, lokal, seksuell, radikal eller kunstnarisk tillhørigheit. Det som gjer identitet interessant er miksen av dei forskjellege identitetar som er unike for kvar og ein av oss, og kan liknar på ei verktøykasse. Alle leitar i si eigen, for å finne den identitet som er nyttig for ein på det gitte tidspunkt. Det tillet oss til å finne likskap med andre menneskjer og skape kontakt, ein identifisert fellesskap, sjølv om den kun er flyktig og kortvarig. Nokon kan nytte identiteten sin for å ekskludere, men den som reiser veit at det er meir nyttig å nytte identiteten som inkluderer. Sosialisering med ukjende menneskjer handlar om å finne «identitetens omkrets» der vi kan kommunisere.

Det prospektive design programmet Ideal Lab har utforska temaet identitet, “identitet i bevegelse”, i den spesifikke urbane konteksten Micropolis. Ettersom dei fleste stader har både faste busette som er urinnbyggarar og tilflyttarar, blir ein inkluderande lokal identitet viktig for å skape eit lukkeleg og velståande lokalsamfunn på. Tema identitet, har blitt høgst aktuelt siden dei tradisjonelle landegrensene forsvinn. Å vere ein bestemt nasjonalitet som einaste tilhøyrigheit er ikkje lenger nok. Menneskjer er meir og meir knytt til kvarandre, over geografiske og språklige grenser, slik at å velje rett identitet til det rette tidspunktet blir vesentleg for å forsterke relasjonar. Vi bur sjeldnare der vi blei født eller der våre forfedre kom ifrå. Menneskjer migrerer til byane, og befolkninga, betre utdanna enn nokon gong, kan velje kvar og korleis ein ynskjer å leve. Å hjelpe menneskjer til å generere identitetar som tillet dei å enkelt få kontakt med andre er ikkje lengre ein luksus, men eit felles behov.

Ein vellukka lokal identitet er eit møtepunkt for det beste i oss. Staden sine fysiske særegenheta møter historia til plassen og menneskja som bur der, samstundes som det gjev rom for dei som enda ikkje har flytta dit, dei som kun drar forbi, og dei som ynskjer å busette seg der for godt. Suksessen til ein lokal identitet er ein dagleg kollektiv praksis, eit begjærleg gjenstand, noko unikt og enkelt, opent nok til å omfatte eit fleirtal menneskje, med ein definisjon som er restriktiv nok for å ikkje miste styrka si. Leite etter identitet er søkjen etter det som samlar eit folk, kva førar dei saman, gjennom kva som er identisk for alle.
Ideal Lab har invitert franske og norske kreative Agentar til å fordjupe seg i to unike stader, Florø og Saint-Nazaire, begge vakre, i krise, i transformasjon, med likeheiter og forskjellege. Kollektivt og individuelt studerte og observerte Agenta desse Mikropolis, for å projisere ein ny versjon av den lokale identiteta i kunstverk og gjenstandar, alle vektorar av ein “identitet i bevegelse”.

The Nazairiens

Following our immersive process, we encounter the Saint-Nazaire citizens and stakeholders in the middle of the city centre for several weeks, to enhance an empathic dialog and collect their stories related to their identity and their relations with their city. During the second world war, they suffered a lot by the nearly total destruction of the city; the harbour is still hosting the ghost of this era within the massive submarine concrete base, still being there as the cost of deconstructing it is as enormous as its foundations. Some of our collected insights brought us to speculate that after the war, the city decided to relocate the city centre away from its original place, the harbour, to turn back to its painful memories and build a future. The fact is now that the city in its core still belongs to the harbour. And the rebuilt city centre is nameless, surrounded by neighbourhoods having a narrative and a name: the city centre still does not, consequence of a post war vision, which did not connected with the essence of the place: the ocean. To operate a new collective pride and memory, we decided to focus on their identity, their meaning in life. And nothing will be more powerful than caring about the guardians angels of the harbour: the loose men, or the Lamaneurs in French.

Dalingane

Et rom er ikke noe, men et sett av forhold mellom ting
(Henri Lefebvre, produksjonen av rom 1974).

Verkstedet ble inspirert av den psyko-geografiske metoden, utviklet av organisasjonen Situationisten International, som kommer fra en sammensmeltning av flere kunstneriske grupper. Å være aktiv fra 1957 til 1972, sa organisasjonen at det var folket som brukte byen som skapte byen. Hverdagen ble sitt sentrum for oppmerksomhet, og ønsket å forstå hvordan folk gav mening til byen. Situationisten utforsket potensialene som ikke er synlige i byens materielle strukturer ved å studere de emosjonelle og atferdsmessige effektene av det geografiske oppsettet. Verkstedet er også inspirert av boka Soft City av Jonathan Raban. Her sier Raban at vår egen by er konstruert av personlige erfaringer og minner - det vil si, min by er annerledes enn din! Det er foreninger og relasjoner til steder som skaper sikkerhet og identitet i byen - mer enn fysiske gatebelysning og skilt. Fra dette perspektivet kan byen eller byen ses som et stadium, en unik og privat virkelighet bygget av personlige baner og fortellinger. Hvis vi ønsker å bli kjent med en by og dens potensial, må vi grave inn i den sosiale teksten til denne byen. Deltakelse deltar i byggingen av virkeligheten. I to dager ble en gruppe av Dale-borgere invitert til å rekonstruere eller samle sine individuelle bybilder. De bidro til mapping av Dale som ble grunnlagt i personlige liv og erfaringer i stedet for funksjoner, strukturer og institusjoner. Det er ikke bare en versjon av Dale, men hundrevis av versjoner!

Utforske og inkludere de mange individuelle versjoner av byen skaper et mer gyldig og tykt bilde av Dale, hvordan byen fungerer og hva det betyr for sine borgere, dets skapere - informere og kvalifisere byplanlegging og design av produkter. Relasjons estetikk er en kunstform der sosial eller relasjonsutveksling er det primære sentrum av oppmerksomhet. Den psyko-geografiske verkstedet i Dale skal forstås i disse termer; Målet med verkstedet var å samle og veve sammen de elders relasjoner til byen. Verkstedet presenterte en alternativ forståelse av de erfarne egenskapene til Dale. Verkstedet kan ses som en brukerorientert utforskning av de eldre borgernes subjektive sinnsform, en ned-tilnærming til å forstå bylivet. Verkstedet understreker betydningen av subjektive registreringer, og hvordan disse kan utføres og senere brukes på forskjellige måter. Kartleggingsmetoden tar utgangspunkt i folks bruk og forståelse av byen, i stedet for det fysiske utseendet av det. Ved å invitere de eldste til å beskrive deres by- og boligmiljø i ulike termer og alternative aspekter, kommer den "myke" versjonen av Dale opp. Ved å visualisere og fysisk kartlegge betydninger, minner og sensoriske opplevelser fikk vi et innblikk i Dale plastiske natur, og utsette potensialet for å utvikle leveområder som betyr noe - nært knyttet til deltakerne og de som bor på dette stedet. Skiftet mellom individuelle, par og gruppe oppgaver, mellom å tenke, dele, diskutere, godta, gå og føle seg, var alle som støtter aktiv deltakelse, styrker sosial tekstur av byen.

Hva om den subjektive siden av klimatiske kvaliteter ble tatt i betraktning mens utforming og planlegging av infrastrukturen i byen? Hva om flere personlige historier ble samlet inn og hvor satt på skilt eller lydstasjoner over hele byen? Meningslag ville bli synlige ; et fysisk uttrykk for de usynlige sosiale relasjonene Dale er laget av. Den uformelle myke siden av byen ville være håndgripelig og la åpen og innbydende identifikasjon og eierskap. Ville det skape en mer menneskelig by?

Emosjonell kartlegging

For å forstå den kvalitative opplevelsen av bylivet, blir en gruppe eldste bedt om å gå gjennom byen, registrere og identifisere følelsesmessig ladede områder. En fotograf fra Transplant registrerer hvert trinn med kameraet sitt. Resultatet av dagen er en større bevissthet om alle personlige historier knyttet til hvert hjørne av Dale, noe som synliggjør at et sted kan ha mange forskjellige betydninger knyttet til det. Det vil si, et sted er en plass vevd av spor av individuell interaksjon. De nummererte klistremerkene som er festet til stedet kommuniserer til andre forbipasserende at dette er et spesielt sted, et sted av betydning. Stedene og historiene er lagt på en blogg for andre å kommentere.

Identifisere klimatiske kvaliteter

Varme, kulde, tørrhet, fuktighet, fuktighet, lys, mørke, vind og ro er alle klimatiske kvaliteter av det menneskelige miljø. Vår psykologiske oppfatning påvirkes av subjektive faktorer som minne, erfaring, preferanse etc. som gjør oppfatningen av steder en svært individuell sak. I denne workshopen ønsker vi å utforske hvilke klimatiske kvaliteter som blir opplevd i Dale, og vi ønsker å skape personlige visualiseringer av spesifikke klimatiske egenskaper ved brukskameraer. Resultatet av dagen ligger og individuelle observasjoner gjør en skisse som beskrivelse av hvilke klimatiske kvaliteter som blir opplevd i Dale. Denne informasjonen er lagt på bloggen, så vel som prøver av de enkelte visualiseringer av spesifikke egenskaper. Målet er å øke refleksjoner og videre sosial utveksling. Det er et kvalitativt perspektiv som kan utvikles videre ved å inkludere flere mennesker og flere steder. Som et eksempel er det interessant å reflektere over hvorvidt en gruppe kvinner ville oppleve de samme egenskapene som mennene gjorde, det vil si - om en kjønnsforskjell eksisterer i å oppleve og evaluere klimatiske kvaliteter.

Tøyen folk

Etter å ha tilhørt andre steder, må innbyggerne oppleve en ny følelse av samfunn. Vi hadde en fordybende prosess for uker i Tøyen og dens borgere og interessenter, å oppleve, observere og være en del av deres liv og ritualer, identifisere innsikt og følelsesmessige motivasjoner for dem å øke en høyere følelse av tilhørighet i Tøyen. Deep dive & scenarios var et verksted hvor designere og lokalbefolkningen møtte, utviklet ideer og formet scenarier sammen. I samarbeid med Gabriele Ferri, PhD, UvA, urban spillmetoder ble brukt til å koble til lokalsamfunnet på Tøyen og definere lokal identitet. Scenariene som ble opprettet, ble formet og visualisert i Making Workshop som tok form som et praktisk verksted, noe som gjorde mock ups og prototyper i kollektivmakeren Fellesverkstedet .

Common ground

Identitet (ha noe identisk) kan bare opprettes gjennom delingen. Når det gjelder sagt, deling er ikke alltid lett når innfødte allerede har sine vaner og sosiale nettverk, mens nybegynnere ikke vet alle reglene. Vellykket deling foregår av et personlig utvalg av det som er veldig viktig, som en kokk som velger ingredienser eller en DJ som velger sanger. Deling blir en måte å utvikle seg og forbedre når den går begge veier. Hver person tenker på hva som er viktig for dem, deler det og nyter opplevelsen og valgene til andre. I Tøyen synes deling å være naturlig, og de fleste synes å være ivrige etter å bidra. Utarbeidelsen av befordrende forhold for deling er det som inspirerte oss. Tøyens offentlige parker og torg er viktige i et nabolag der de fleste innbyggere bor i boligblokker. På grunn av de nordiske værforholdene er utendørs aktiviteter farlige å planlegge og rom kan føle seg usikre utover de lyse sommermånedene.
De tre høye stiger på Tøyen Torg, med sine flytende tak på toppen, gir et ikonisk bakteppe med utsikt over Tøyen. Deres grove form inspirerte "Tøyen takene" som ned på gatenivå skaper felles og permanente utendørsarealer som muliggjør sosiale aktiviteter og gir sollys på en overskyet dag. Prosjektet tar sikte på å gjenvinne det offentlige rommet og gjøre det brukbart for felles aktiviteter når som helst.

Føler Dale

Oppdraget er å øke kunnskapsoverføringer mellom generasjoner. Vi undersøkte og studerte de ulike måtene å gjeninnføre seniorens kunnskaper og kompetanse. Sammen med de deltakende eldringene knuste studiet kunnskapen med moderne design og materielle aspekter. Som resultat av kunnskapsoverføringen, har prototyper blitt realisert og avstemt med eksperter med urban belysning, bærekraftig og økologisk vennlig materiale.

Adapt

Integration is a process in which one maintains individuality while adapting to stay relevant and alive. In the case of migration, it is to make space for the new without losing the familiar, both for the welcoming society as well as for the migrant. For cities, it means becoming more attractive while staying unique. Adaptation is a dialectic movement between transformation and conservation. Florø and Saint-Nazaire alike depend on their industrial activity to survive economically, and therefore on the know-how of their working migrants. But to keep being attractive to skilled migrants, the two cities need to adapt while being faithful to what makes them unique. In both cities, adaptation is not only human and economic, it is also an essential feature of their geography, of the ocean and its tide, the ever changing weather, the uninterrupted movement of people, objects, and elements.

The climate of the Northern sea with its extreme weather has inspired us the “Storm” vases that bend the flowers like the coastal pine that adapt to the wind and find its place in a horizontal position.

Share

Identity (“ having something identical “) can only be created through the act of sharing. That said, sharing is not always easy when natives already have their habits and social networks, while the newcomers do not know all the rules. Successful sharing is preceded by a personal selection of what is really important, like a chef selecting ingredients or a DJ selecting songs. Sharing becomes a way to progress and improve when it goes both ways. Each person thinks about what is important to them, shares it, and enjoys the experience and the selections of others.
In Florø, like in Saint-Nazaire, sharing seems to be a delicate operation even though we realised that in good conditions everyone is eager to contribute. The preparation of conducive conditions for sharing is what inspired us.

Belonging

Belonging is a result of the two previous scenarios. Belonging is a feeling based on the collective identity, shared rituals and a collective imagination. The common identity shows what people really share, the rituals which make everyone feel physically and emotionally connected. The collective imagination is filled with events, artistic expressions, and traditions which have touched everyone. Ideal Lab’s Agents were fascinated by the significance of manual traditions in both cities - creating, fixing, making, restoring - and their absence in the public space. Both cities have a typical architecture (wood for Florø, post-war rational planning for Saint-Nazaire) which is sometimes not well taken care of nor embraced. The collective transformation process, through work and the reclaiming of public space, are the main themes of this scenario. The pass-stop use of the city for practicalities, gave us the idea to design seats that invite the busy habitants to slow down, enjoy and take a break. Inspired by the locksman, who guides the boats into and out of the port, the urban seats “Lamaneur” take their shape from the architecture of the 50’s locks-houses.

Landlige belysning

Shroom is an outdoor light fixture and furniture series with an unique detection system that reacts to movement and ambient light. “The idea behind the Shroom came from working with habitants in a Norwegian village and their memories related to physical places. We wanted to create a lighting adapted to the life and needs in Nordic cities, close to nature and with long dark nights during the winter. The amazing light of stars and aurora borealis (Nordic lights) are affected by public lighting, therefore it made sense to make light fixtures that are fully lit only when needed, say the designers.” The light dims to a 10% light strength, if nobody is in its proximity and when someone passes by, the Shroom smoothly brightens to full luminosity, lighting up the path. This is both energy-saving and avoiding unnecessary light pollution. Made from linen fibres, a natural fibre bio-composite material, the light fixture series include a Giant street light, a Just bollard, a Big and Little seats, the result is a small forest of magic Shrooms.

Svele

Svele has been designed during the Ideal Lab’ process of the theme “Replanted Identity” in 2015. In an initial workshop that called for dialog and gathering around Florø identity, the native and migrant participants contributed by bringing home- cooked finger foods. The natural choices for the “Florøværingar” with west norwegian culture was to offer the Svele, a small moon shaped pancake, and those with polish background brought Kiefies, a crescent shaped cookie. We were touched by the generous hospitality that was expressed by our city hosts and out of this experience grew our desire to create a dedicated object.

Shapes of both Svele and Kiefies are descending from the moon at different stages. We used the flat circular form to create two serving trays that took the name Svele after the regional pancake speciality that usually is placed flat on a plate and folded in two or three with brunost (brown cheese) or sugared butter inside. Our aim was to elegantly enhance the display and give them an outwards reaching movement symbolising the desire to share. Svele is an open palm reflecting proudly and as a manifest object the metallurgic tradition and heritage of the city. The dramaturgy of the coastal landscape and the colossal forces interacting are illustrated by the contradiction between the strength of the shiny metal material and its unexpectedly thin and bent shape. Hovering over the table and mirroring the surroundings in its shiny surface, Svele gives the illusion of floating with poetic fragility.

Since 2018, Svele is part of the permanent collection of the Sogn og Fjordane Contemporary Art fund.

The Lamaneurs

We created the Lamaneurs, a series of urban furnitures that invite the habitants to slow down and enjoy their city. Like the lamaneur guiding the ship, these furnitures are taking care of people. The shapes are taken from the docking houses that have a rounded front to provide a wide angle visibility and the metal and wood materials where selected from the ship building artisan industries we collaborated with. Four versions of Lamaneurs each with its own attitude, has been created inspired by their rituals: Lunch break, Coffee break, Long watch and Power nap. Since 2018, Les Lamaneurs are part of the permanent collection of Sogn og Fjordane Contemporary Art fund.

Storm

Both immaterial and material adaptation gives new shape to the existing. We wanted to illustrate this in the Storm vases. Our first idea was to make these vases out of bended steel pipes, inspired by the local oil based industry, which is sustaining the local community of Florø. From a shipbuilding culture, Florø have had to learn how to be proud of working with pipes. Great strength is used to bend these to adapt them to the need of their usage. In the case of the Storm vases, it is the flowers that are taking the shape of bended glass.

Tøyen roofs

Tøyen roofs are offering to Tøyen citizens a common spaces currently missing in their surroundings: spaces to gather, have activities in public spaces such as gathering, selling, sharing. Vegetalised, built of strong steel, asymmetrical to visualise an urban landscape, they are enlightening the parks and squares during dark winter and protective during rainy days. Rough as the creative community and brutalist architecture of this Oslo neighbourhood, Tøyen roofs is a family of installations, urban lighting and furniture, inspired by local roots; Tøyen Festival Roof, Tøyen Sunshine (urban lighting), Tøyen Market Roof and Tøyen Water

Kontekst

The Irregular Notes is a newsletter sharing the Ralston Bau studio research and
interventions. It is, as the name says, sent out irregularly two to four times per year.

We take our General Data Protection Regulation (GDPR) obligations seriously
and strive to ensure that your personal data is securely held at all times.
We do not use cookies and will never disclose your information to third parties
and use your email address only for sending the Irregular Notes.

powered by TinyLetter