Vi har vore interessert i å sjå på dei proksemiske forholda, altså konteksten og situasjonsbetinga avstander mellom innbyggjarar i eit gitt rom, for å finne nye potensielle koblingar og samanhengar i dannelsen av (opplevelsen av) ein ny type modell for kva ein heim er.

Bærekraftig tenkning og handling virkar justerande/korrigerande/dempande på vårt noværande forbrukarsamfunn. Vi er av den oppfatning at ikkje alle treng å eige alt. For eksempel kan mat dyrkast meir lokalt og vi kunne generert eigen energi i nye typar selvstendige nabolags(modellar). Ei slik reform kunne blitt eit springbrett for nye årsaker til samhandling.

Etter at man har opplevd å høre til ein stad vil ein søkja å finne ei fornya kjensle av fellesskap dit ein flyttar. Vi hadde ein omfattende prosess, i fleire veker levde vi på Tøyen. Her møtte vi innbyggjarar og dei som er interesserte i området, for å oppleve, observere og være ein del av deira liv og ritualer, for å identifisera innsikt og kva som er følelsesmessig motivasjon for dei og skapar ei sterkare kjensle av tilhørighet til Tøyen. Deep dive & scenarios var ein verkstad kor designarar og lokalbefolkninga møttes, utvikle idear og forma scenarier saman. I samarbeid med Gabriele Ferri, PhD, UvA vart “urbane spill-metodar/urban gaming” brukt til å binde saman lokalsamfunnet på Tøyen og definere ein lokal identitet. Scenariene som vart oppretta blei forma og visualisert i ein praktisk verkstad, der vi laga prototypar i lag med det lokale skaparkollektivet “Fellesverkstedet”.

Identitet, som betyr å ha noko til felles, kan berre opprettast gjennom å dele. Når det er sagt, å dele er ikkje alltid lett når innbyggjarane allereie har sine vanar og sosiale nettverk, medan nykommerne ikkje kjenner alle reglene. Vellykka deling vert innleda/fordra av personlege valg av kva som er viktig, slik ein kokk velger ingredienser eller en DJ velger songar. Deling blir ein måte å utvikle og forbedre seg på når det å dele er gjensidig. Kvar person tenkjer på kva som er viktig for seg, deler det og setter pris på opplevelsen og den andre sitt utvalg. I Tøyen synest deling å vere naturleg, og dei fleste synes å være ivrige etter å bidra. Utarbeidelsen av fordelaktige forhold for deling er det som inspirerte oss. Tøyens offentlige parker og torg er viktige i eit nabolag der dei fleste innbyggjarane bur i boligblokker. På grunn av nordiske værforhold er utandørs aktivitetar vanskelige å planlegge, og uteområdene kan opplevast som utrygge i dei mørke vintermånadane. Dei tre høgblokkene på Tøyen Torg, med sine flytande tak, utgjer eit ikonisk bakteppe med utsikt over heile Tøyen. Blokkene sin grove form inspirerte "Tøyen roofs" som på gatenivå skapar felles og permanente utendørsarealer, gjer sosiale aktiviteter mogleg og slepp inn sollys på ein overskya dag. Prosjektet tar sikte på å gjenvinne det offentlege rommet og gjere det brukbart for felles aktivitetar til alle døgnets tider.

“Tøyen roofs” tilbyr Tøyens innbyggjarar felles uterom som for tida mangler i bydelen: steder å samlast og ha aktiviteter, som for eksempel salg og deling i det offentlege rom. Beplanta tak med søyler i ulike tjukkelser, som trestammar i ein skog, lyser opp parker og torg i ein mørk vinter og skapar vern på regnfulle dagar. Grovt som det kreative samfunnet og den brutalistiske arkitekturen i dette Oslo-området, er “Tøyen roofs” ein familie av installasjoner, urban belysning og møblar i lakkert stål. Inspirert av Tøyens særegenheter og tradisjonar; Tøyen Festival Roof, Tøyen Sunshine (urban lighting), Tøyen Market Roof og Tøyen Water.