I Antropocen (nåværende geologiske epoke) har bruken av naturressursar auka og nyttast fornuftstridig. Me kom til eit sentralt og kritisk punktfor overlevinga av den menneskelege arten, og har tre år på å revurdere våre bruksmønstre og økosystemar, med ei grad av hastighet lik ei verdskrig. Utan dette, ifølge James Anderson frå Climatology-Atmospheric Chemistry Department of Harvard (USA) i eit intervju publisert våren 2018, vil utryddinga av vår art igangsettast. Ei reell reduksjon av klimagassar er viktig, ein ny økologi for det menneskelege miljøet, slik som Oslo Architecture Triennale 2019 nærma seg problemstillinga med “Degrowth” tematikken.

Sidan 2017 har Ralston Bau forplikta seg til å skape eit idealistisk design for å dekode kompleksiteten i vår verd og kople folk og felles rom. Ralston Bau praktiserar transformativ design, tek idéar til handling og komplekse spørsmål til det essensielle objekt og rom. Det ideelle territoriet er ei fordjupning: ein kollektiv utforsking i din samanheng, skule og by. Utfordringa er å transformere og fornye framtidstrua i samfunnet vårt, for ei rask omstilling. Me fordjuper oss i fellesskap og individuelt, i lokale kontekstar, møtar folk og tar lærdom frå empatiske observasjonar og samtalar. Løysinga for rask endring ligg i sirkulære prinsipper: me må revurdere verdikjeder med korte syklusar og nettverk mellom bransjar, for å redusere vårt klimafotavtrykk. Me delar, visualiserar og testar desse refleksjonane gjennom installasjonar, handgripelege og aktiverbare soner: Ideelle territoriar.

I Annecy regionen intervjua andre- og tredjeårs bachelorstudentar i design innbyggjarar og ba dei fortelje sine historier om tilfeldige møter og korleis dei relaterar seg til uventa møter i fellesrom. Vi oppdaga at innbyggjarane hadde stor interesse for å hjelpe andre og å leve meir bærekraftig, men mangla nokre gongar den nødvendige kunnskapen for å kunne gjere det. Innsikt frå folka vi møtte inspirerte til fleire scenario for korleis folk kan dele essensiell kunnskap i det offentlige rom.

Alibi er eit rom for å dele kunnskap i det urbane rommet. Installasjonen består av ein kiosk i fletta hassel, to tre-bord av restmaterialer og plantesekkar i tekstil frå ein brukt fallskjerm. Alle sammanføyningar er festa med lina frå den samme fallskjermen for å unngå bruk av lim og spiker. Alibi gjenbruker materialar, både naturlige og tekniske næringsstoffer frå regionale skogar og industrier som ellers ville gå ubrukte og nyttar håndverksteknikker som tilhøyrer alpinregionen, til dømes kurvfletting og knuteteknikkar brukt i klatring.

Deltakerar i realiseringa;
Dominique Morand, Arkitekt, Marseille, Frankrike.
Heidi Malivin, Margaux Stievenart, Constantin Rouget
ESAAA studentar, Annecy, Frankrike.
Silje Tombre, Lina Haveland
UiB-studentar KMD Institutt for Design, Bergen, Norge.

I samarbeid med MAGASIN des Horizons Grenoble ble installasjonen utført innanfor ESAAA i løpet av våren 2019. Alibi for sharing ble vist i Annecy Paysages 2019.